På ungdomsskolen stod jeg i fare for å få nedsatt ordenskarakter.
Jeg var ikke en bølle. Tvert imot.
Grunnen til at jeg neste fikk “nuggen” i orden og oppførsel blir jeg fortsatt påmint i festlige lag:
“Framleis for mykje vandring i timane”
Jeg vandret. Når oppgavene ble for kjedelige, når jeg stod fast i et mattestykke eller hørte interessante samtaletemaer bakerst i kroken til Håvard, Margrete og Hanne vandret jeg.
Jeg satte meg på hyllene bakerst og plapra med. Innbiller meg at de satte pris på selskapet så lenge det varte før en av lærerne avbrøt oss med: “Vidar, finn plassen din“…
Slik er det fortsatt! Jeg vandrer på kontoret!
Plutselig innfinner jeg meg borti kroken med rådgiverne. Kanskje med et glass vann eller en kopp kaffi.
Her er det derimot ingen som ber meg finne plassen min, det må jeg finne ut selv, og da er som regel glasset tomt for vann. Jeg fyller det opp og setter meg ved pulten min.
Enn så lenge… frem til jeg vandrer videre…
Vidar Seland
Mitt sted for min indre eksibisjonist.
jan 17
Hvem skulle tro at jeg holdt på å få nedsatt orden på grunn av for mange forseintkomminger? Jeg som aldri forsover meg? :p
Det er veldig få som vet (fordi jeg fortsatt er ganske flau over det) at jeg holdt på å få nedsatt i oppførsel i niende klasse på grunn av blogging. Og det er ikke tull en gang. (Første og eneste gang på rektors kontor.)
Heidi: Nei, for du spretter jo opp som den morgenfuglen du er… hveeer morgen..:p
Kristin: Blogging i niendeklasse? Da begynte du tidlig med blogging! Respect!
Jeg begynte å skrive kommentar her, men så ble det visst et innlegg hos meg selv i stedet…:)
Jeg vandrer aldri- jeg har en kongeplass, folk vandrer til meg. Bakerst i hjørnet i klasserommet med bestevennne mine. Jess!
Men jeg lurer på om jeg kan bli nedsatt pga. oppfordring til vandring?