«Our youth now love luxury. They have bad manners, contempt for authority; they show disrespect for their elders and love chatter in place of exercise; they no longer rise when elders enter the room; they contradict their parents, chatter before company; gobble up their food and tyrannize their teachers.«

Folk flest elsker å være nostalgiske og tenke tilbake på da de var små, verden var problemfri (foruten teite søsken og mangel på penger til smågodt).

Med bakgrunn i dette fant jeg ut at jeg skulle ha et lite prosjekt på twitter hvor man ved å bruke hashtag´en #huskerduda kunne fortelle om et kjært barndomsminne.
Responsen lot ikke vente på seg. I løpet av knappe to timer ble det tvitret over 220 tweets fra over 110 forskjellige personer og vi kom kjapt opp på listen på populære tags på Zoomero sammen med for eksempel FotballVM!

Oppskriften på å få i gang en slik liten bølge er enkel; man trenger å oppfylle noen få, enkle kriterier.
I dette tilfellet vil jeg si at suksesskriteriene er:

• «Alle» elsker å være nostalgiske
• Man liker å «oute» eller fremheve seg selv og
• terskelen for å delta med sin egen opplevelse er minimal.

Takk til de som deltok, twitter-feed´en min stod og peip i ett sett og det var flere morsomme tweets som f.eks:

• @monake: #huskerduda du plukket sigarettsneiper på gata og prøvde å røyke det som var igjen? (!)
• @ingriid: #huskerduda du arrangerte masseflukt fra barnehagen, men den siste jenta satt fast tightsen i gjerdet, og begynte å gråte?Og du fikk skylda.
• @HSGj #huskerduda du satt bak låven og røykte mose rullet i toalettpapir?
• @hjorthen #huskerduda Så mørkt at vi knapt ser ballen. Vært på løkka hele dagen, nå er det siste målet vinner. Og ingen vil egentlig score siste målet
• @SoulLove77 #huskerduda vi brettet opp olabukser og festet den med fargerike binders?ohlala, lekkert.

Se flere geniale tweets med hashtag´en #huskerduda hos Zoomero.

(oppdatering klokken 18:18: 533 tweets fra 247 personer på 6 timer Veldig moro! )

Terskelen for å skrive på Facebook, Twitter og på en blogg varierer. Facebook, hvor de fleste er bekjente på ett eller annet nivå, innebærer en forholdsvis liten terskel for trivielle statusbeskjeder. På Twitter er terskelen litt høyere, ut fra at der har man gjerne både kunder, kollegaer, venner og andre man deler interesser med. Størstedelen av de man følger på Twitter, iallefall i mitt tilfelle, er nok meningsytrere innen mediefaget. Her er balansen mellom faglig interessant innhold og personlig svada tynnere. Man vil fremstå profesjonell, saklig og favne flest mulig av ens følgere. Når det kommer til bloggen ønsker iallefall jeg å bygge opp et solid inntrykk av meg selv. Være saklig, interessant, innlede til debatt som fenger og sørge for at de som er innom ønsker å komme tilbake senere. Terskelen for et blogginnlegg er størst, og ti minutter holder ikke alltid for å oppfylle alle krav jeg selv stiller.

Det er enkelt å lese sine eldre tweets (de ligger oppramset på profilsiden, og det samme med gamle blogginnlegg. Facebook-statusene forsvinner fort langt ned i hierarkiet når det også kommer inn diverse kommentarer, koblinger og annet i nyhetsfeed’en. Her en dag kom jeg over et lite skript man kan kjøre for å hente ut gamle facebook-statuser. Sjekk ut Social Archivist, kjør skriptet og du får en .csv-fil (åpnes i Excel eller Numbers) med alle de statuser som fortsatt ligger åpent hos Facebook.

Sjekk forøvrig Archivedbook hvor du kan se det meste av aktivitet på ens Facebook-profil. Jeg fikk se veggmeldinger og statuser både for meg og mine venner helt tilbake til februar 2007.

Skummelt?

Jeg har kommet over flere eksempler det siste halve året hvor informasjon man deler på internett blir misbrukt.

Det var en sommerdag i fjor at en kompis hadde en lagt ut salgsannonse på Finn.no hvor han ønsket å selge motorsykkelen sin. Annonsen inneholdt nok litt for mye informasjon, som navn, adresse og telefonnummer på selger. Et telefonnummer er nok for interesserte kjøpere for å finne ut navn på selger og hvor vedkommende bor. Via et søk på Google kan man enkelt finne vedkommendes Facebook- og Twitter-profil. I tillegg har tjenester som Gowalla, Google Latitude og Foursquare gjort informasjon om hvor man befinner seg, til enhver tid, uhyre tilgjengelig. Min kamerat hadde tilfeldigvis, samtidig som motorsykkelen lå ute på Finn, tvitret at han befant seg på Tusenfryd med ungene denne sommerdagen. Da han kom hjem denne dagen var motorsykkelen stjålet.
Det blir selvfølgelig bare spekulasjoner, men kanskje benyttet tyvene faktisk internett, og søkte seg frem til twitter-meldingen om hvor min kompis befant seg. I så fall er eksempelet er neppe enestående.

I juni 2009 advarte Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og forsikringsbransjen mot å annonsere ferier på Facebook og i fraværsmeldinger på e-post. Jeg venter i spenning på første norske forsikringssak hvor informasjon på internett blir brukt mot forsikringstaker.
Eksemplet med min kompis er som nevnt neppe enestående. Mange er uvørne med informasjonen man publiserer på internett. Det meste man publiserer på internett er tross alt søkbart, og tjenester som iam.no hvor tilgjengelig informasjon på nettet blir samlet, vil det med stor sannsynlighet komme flere av.

Tenker du over at informasjonen du publiserer på internett faktisk kan bli misbrukt i kriminelt øyemed?
Tenker du over hvor lett tilgjengelig navn, adresse og informasjon om hvor du befinner deg faktisk er på internett?
Tenkte jeg det ikke….